SOLHILSEN + MEDITASJON
Solhilsen, eller Surya Namaskar, er en dynamisk yogasekvens hvor pust og bevegelse flyter sammen. En fin måte å vekke kroppen, sette i gang energien og møte dagen med mer nærvær - før vi roer ned og samler sinnet gjennom avsluttende meditasjon.
Uten solen hadde det ikke vært noe liv på jorden. Den gir lys og varme, nærer naturen og setter alt levende i bevegelse - også oss mennesker. Kanskje er det derfor ikke så rart at solen har blitt æret og møtt med takknemlighet gjennom tusenvis av år.
Surya Namaskar, eller solhilsen, betyr «hilsen til solen» og er en dynamisk sekvens av yogastillinger hvor bevegelse og pust flyter sammen. Gjennom forover- og bakoverbøy, styrkende og åpne bevegelser får hele kroppen være med, samtidig som pusten skaper rytme og nærvær i praksisen.
Solhilsener kan være en fin måte å vekke kroppen på om morgenen. De får kroppen i bevegelse, øker varme og sirkulasjon og kan bidra til å gjøre kroppen både sterkere og mer bevegelig. Samtidig kan den rytmiske koblingen mellom pust og bevegelse gjøre praksisen til en bevegelig form for meditasjon – hvor oppmerksomheten får samle seg i kroppen og her og nå.
HVORDAN FOREGÅR TIMEN?
I vår morgenpraksis bruker vi solhilsenen som en måte å hilse dagen velkommen på. Vi beveger oss, puster og vekker kroppen – før vi lar tempoet synke og vender oppmerksomheten innover gjennom meditasjon.
Vi begynner på matten med å lande. Før vi beveger oss, tar vi et lite øyeblikk til å sjekke inn: Hvordan har jeg sovet? Hvordan kjennes kroppen i dag? Hvilken energi tar jeg med meg inn i dagen?
Derfra begynner vi gradvis å bevege oss oppover på matten. Vi praktiserer solhilsener i et mykt tempo, hvor pusten får lede bevegelsene. Vi starter rolig og øker tempoet etter hvert som kroppen våkner og blir varm.
Praksisen får også variere med årstidene. På kalde vintermorgener trenger kroppen gjerne mer tid på å våkne, og vi lar derfor solhilsenene få flere runder. Når kroppen allerede er varm og myk om sommeren, kan vi gjøre færre.
Underveis stopper vi opp. Vi kjenner etter forskjellen mellom bevegelse og stillhet - hvordan kroppen føles når vi beveger oss, og hvordan stillhet kjennes i kroppen.
Mot slutten tar vi noen siste runder med solhilsener, før vi gradvis roer kroppen helt ned. Meditasjonen som avslutter timen kan variere fra gang til gang. Noen ganger lander vi i shavasana og blir guidet gjennom en meditasjon. Andre ganger setter vi oss i sukhasana, en enkel meditasjonsstilling, for å samle oppmerksomheten og sentrere sinnet.
Slik får du både vekket kroppen og roet sinnet - en myk overgang fra søvn til dag, og fra stillhet til en ny uke.